Kulturministeren la fram fem hovedsatsinger. MBL og NJ sier det nå må legges penger på bordet.

Volvo V90 har bare få måneder igjen på Volvos samlebånd.

Kravet om økt arbeidsrelevans i høyere utdanning har aldri vært sterkere. Myndighetene etterlyser inkludering av praktiske elementer i høyere utdanning (for eksempel i stortingsmeldingene nr. 27 (2000–2001), nr. 16 (2016–2017) og nr. 16 (2020–2021)), samtidig som ordningen «Tiltak for økt arbeidslivsrelevans i høyere utdanning» nylig ble faset ut. Debatten raser om praksis i samfunnsvitenskapelige fag. Kritikere påpeker at praksisplasser ofte bare tilbys «noen utvalgte», og dermed kan forsterke sosial forskjeller i arbeidsmarkedet.

Generelt sett er vi positive til praksisplasser, eksterne forelesere, erfaringsbaserte øvelser, rollespill og andre typer simuleringer. Vi støtter også andre praktiske elementer i høyere utdanning. Men vi ser også problemene.

Det største utfordringen er å finne en god balanse mellom praksis og akademiske verdier. Praktisk erfaring skal ikke i seg selv være poengverdig. Den må bearbeides basert på akademiske prinsipper. De praktiske elementene som det nå er populært å inkludere i høyere utdanning, får et akademisk preg. Vi må unngå at praksis blir selvtilstrekkelig og at teori blir isolert fra virkeligheten.

Dette illustrerer et spenningsfelt mellom det å anerkjenne praksis og det å bygge bro mellom teori og praksis. Hva slags brobygging er det egentlig snakk om? Er det slik at praktisk erfaring må oversettes til et akademisk språk for å kunne anerkjennes? Eller finnes det rom for en gjensidig utveksling hvor både erfaring og teori får prege hverandre?

Innen helse– og sosialfag opplever mange nyutdannede et «praksissjokk» når de møter arbeidslivet. Det er et tegn på at balansen mellom teori og praksis fortsatt ikke er funnet. Hvis all praksis må omformes etter akademiske prinsipper for å få verdi, risikerer vi å miste noe av det praksisnære og unike. Samtidig må vi unngå at erfaring alene regnes som tilstrekkelig. Da mister vi koblingen til analytisk og kritisk refleksjon, som er en sentral akademisk verdi.

Refleksjon som brobygger – en tredje vei

I en nylig publisert forskningsantologi har vi, sammen med flere kolleger, forsøkt å belyse denne problemstillingen. Vi foreslår hvordan man kan unngå at praktiske elementer og akademiske realiteter lever to separate liv. Vårt hovedargument er at løsningen ikke ligger i å velge mellom praksis eller teori. Den ligger i å utvikle former for refleksjon som lar dem berike hverandre gjensidig.

Blant forslagene for å bygge bro mellom praksis og teori er seriøse spill. Vi foreslår også en dypere forståelse av refleksjon over praksis basert på teori og over teori basert på praksis. Dette krever at både lærere og studenter har en god forståelse av hva teori kan være. Andre ideer som boken tar opp er å bruke teori til å løse reelle problemer. Praksis kan skje samtidig som teoretiske studier. Vi foreslår også å arrangere undervisning og eksamen på en måte som etterligner forskning. Et forslag som hovedsakelig gjelder praksisperioder er å arrangere et felles veiledningskurs for veiledere fra praksis og veiledere fra den høyere utdanningsinstitusjonen.

Sentralt for alle disse forslagene er refleksjon. Den fungerer ikke bare som et individuelt verktøy, men som en brobygger mellom ulike typer kunnskap. Dette skiller seg fra både den tradisjonelle praksismodellen, hvor studenter ofte sendes ut uten tilstrekkelig teoretisk forberedelse. Det skiller seg også fra rent teoretiske studier som mangler praksisrelevans. I stedet foreslår vi en modell hvor studentaktive læringsformer som prosjektarbeid, caseløsning og reflekterende skriving integreres systematisk med praksiserfaringer.

Behov for videre forskning og utvikling

Selv om vi er stolte av boken, ser vi også dens begrensninger, så vel som våre egne. Ideene må testes i praksis, og flere ideer må utvikles. Det er også behov for å utdype noen ideer. Dette gjelder særlig kunnskapen om og implementeringen av refleksjon. På samme måte er det mer å gjøre når det gjelder å forstå hva teori kan være, og hva praksis ikke er.

Spørsmålet vi sitter igjen med, og som vi mener bør løftes videre i sektoren, er hvordan vi best kan sikre at praktisk erfaring og akademisk kunnskap faktisk utfyller hverandre. De må ikke underordnes hverandre. Dette krever forskning, diskusjon og vilje til å prøve ut nye former for samarbeid.

Til slikt arbeid ser vi et behov for forsknings- og utviklingsmidler. Når ordningen Tiltak for økt arbeidsrelevans i høyere utdanning nå fases ut, oppfordrer vi myndighetene til handling. De samme myndighetene som oppfordrer oss til å inkludere mer praksis i høyere utdanning – noe vi generelt er positive til – til å bevilge nye ressurser for å støtte denne typen utviklingsarbeid.

Utdanningsinstitusjonene har allerede økonomiske utfordringer med å administrere dagens praksisstudier. En kvalitativ videreutvikling av praksis-teori-integrasjonen krever målrettede investeringer i kompetanseutvikling, veiledning og forskningsbasert utvikling.

• Les også:

I Fredrikstad vil færre ha sommerjobb på sykehjem og i hjemmesykepleien. Studentleder i NSF peker på forskning som sier at generasjon Z er mer kravstore.

– Måten de blander kreativitet, ekte bruksverdi og kult design, imponerer meg, sier Gustav Magnar Witzøe.

Sirk Norge har valgt ny styreleder Hans Petter Karlsen overtar etter Synnøve Bjørke. jens egil heftøy Få tilgang med AB Pluss Vårt eksklusive innhold er tilgjengelig for abonnenter. Med AB Pluss får du tilgang til Cnytt.no, Avfallsbransjen.no, Hydrogen24.no og Biogassbransjen.no. Dette er innhold du ikke finner andre steder: Oppdaterte bransjenyheter, eksklusivt dybdeinnhold og en omfattende […]

Innlegget Sirk Norge har valgt ny styreleder dukket først opp på Cnytt.no.

Filosof og pedagog Henrik Holm har nylig reist viktige spørsmål i Forskerforum om forholdet mellom kunst og forskning, og om hvordan de forholder seg til sannhet og kunnskap. Dette er en nødvendig og presserende debatt, særlig med tanke på diskusjonen om hvorvidt kunstnerisk utviklingsarbeid (KU) bør kunne finansieres gjennom Forskningsrådet.

Les hele debatten:

• Henrik Holm: Hva skjer med kunstens spill med skinn, løgn og bedrag, når kunstnerisk forskning forplikter seg til sannheten?
• Trond Lossius: I kunsten er fiksjon en vei til kunnskap, innsikt og erfaring
• Bjørn Alterhaug: Om vås, sannhet og metode
• Henrik Holm: Mer kunst i akademia
• Bjørn Alterhaug: Om vås, vitenskap og veier til kunnskap
• Henrik Holm: Når blir en kunstner en forsker?

Som ledere for forskningsgruppen for kunstnerisk utviklingsarbeid ved OsloMet, følger vi debatten med stor interesse. Den berører både grunnleggende spørsmål om hva kunnskap er – og hvordan ulike kunnskapsformer kan (og bør) få plass i akademiske institusjoner. Et sentralt poeng i diskusjonen er behovet for begrepsavklaring. På norsk bruker vi begrepet kunstnerisk utviklingsarbeid nettopp for å skille dette fra forskning. Kunstnerisk utviklingsarbeid handler ikke om å analysere kunstverk med vitenskapelige metoder, men om å utvikle ny kunnskap gjennom kunstnerisk praksis. Her er det ikke et ytre blikk som gjelder, men et deltakende og praksisbasert perspektiv. Kunstnerisk utviklingsarbeid og tradisjonell forskning er likestilte i universitets- og høyskoleloven. De deler målsetningen om å frembringe ny innsikt, men metodene og sannhetsbegrepene kan være svært forskjellige.

Holm advarer mot at vitenskapelige krav kan utvanne kunstens egenart. Dette er et legitimt poeng. Kunstens styrke ligger nettopp i dens evne til å jobbe med tvetydighet, fiksjon og forføring – og derigjennom åpne for nye måter å forstå virkeligheten på. Men det er heller ikke slik at vitenskapelige institusjoner nødvendigvis må presse kunstnerisk utviklingsarbeid inn i en snever ramme. Tvert imot har vi de siste årene sett hvordan humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag selv har åpnet opp for et bredere metodemangfold, noe kunstnerisk utviklingsarbeid har bidratt aktivt til.

I vår forskningsgruppe ved OsloMet ser vi daglig hvordan møtet mellom kunst og akademia gir grobunn for nye perspektiver. Kunstnere som trer inn i akademiske kontekster, må tilpasse seg vitenskapelige normer. Samtidig må også institusjonene utfordre egne forestillinger om hva kunnskap er – og hvordan den kan uttrykkes.

Rauna Kuokkanen, professor i pedagogikk og urfolksstudier, minner oss om at vestlig akademia er preget av en patriarkalsk og kolonial kunnskapstradisjon. I sin bok Reshaping the University (2007) argumenterer hun for at andre epistemologier – som urfolks og kunstneres – bringer med seg andre sannhetsbegreper, andre metoder og andre former for ansvarlighet. Hvis akademia virkelig ønsker å være nyskapende og inkluderende, må vi være villige til å åpne for disse perspektivene. Kunstnerisk utviklingsarbeid kan være en viktig bidragsyter i en slik kunnskapsmessig utvidelse.

Debatten handler ikke om hvorvidt kunst er vitenskap, men om vitenskapelige institusjoner kan romme flere måter å utvikle og formidle kunnskap på.

Kunstnerisk utviklingsarbeid er likestilt med forskning, med sine egne metoder og rammer for refleksjon og offentliggjøring. Derfor er det på høy tid at Forskningsrådet åpner opp for å inkludere kunstnerisk utviklingsarbeid som del av sin portefølje. Skal universitetene være relevante og fremtidsrettede kunnskapsinstitusjoner, må vi ikke bare forsvare det etablerte, men også gi rom for det eksperimentelle og det praksisbaserte.

Kunst og vitenskap er ulike, men ikke uforenlige. Tvert imot kan de berike og utfordre hverandre – og sammen bidra til et mer mangfoldig og nyskapende akademia.

• Les også:

Fremdrift på energiomstilling og klimatilpasning er på klimaforhandlernes agenda i Bonn. Men også nasjonale klimamål på overtid og mer penger til utviklingsland vil bli samtaletema – mens USA holder seg hjemme.

Debatt: – Digitaliseringen i norsk skole har skjedd på teknologibransjens premisser.

Nordmenn har blitt flinkere til å kildesortere Hver og en av oss kastet 379 kilo med avfall i fjor. jens egil heftøy Få tilgang med AB Pluss Vårt eksklusive innhold er tilgjengelig for abonnenter. Med AB Pluss får du tilgang til Cnytt.no, Avfallsbransjen.no, Hydrogen24.no og Biogassbransjen.no. Dette er innhold du ikke finner andre steder: Oppdaterte […]

Innlegget Nordmenn har blitt flinkere til å kildesortere dukket først opp på Cnytt.no.