Ærverdige Vitskapsakademiet tonar flagg: «Det som skjer i USA, har vist kor fort ting kan snu. Ei så tydeleg styring av forskingsmidlar, og kutt i finansiering av forsking styresmaktene ikkje likar – det er urovekkande.» Det er ei grei oppsummering frå preses Annelin Eriksen. Orda fell i ei større sak i dette bladet (side 16). På årsmøtet til Vitskapsakademiet kalla ho universiteta «demokratimaskiner». Ho verkar noko beklemd over ordvalet, men er det ei tid vi skal bruke store ord om akademias rolle, er det no.

Mange land opplever nye trugsmål mot forsking og høgare utdanning, og den ideologiske innpakninga er gjerne høgrepopulisme. Åtaka har iallfall to viktige former: Breie økonomiske kutt for akademia generelt, og ei innsnevring av tanke- og ytringsrommet for den akademiske verksemda som er att. I USA har Harvard fått kjenne kostnaden ved å ikkje innrette seg etter den nye politiske lina der mangfald, likestilling og inkludering er fy-ord. Styremaktene har stoppa milliardbeløp i tilskot. Internasjonale studentar er arresterte og deporterte. Trump ynskjer å nekte universitetet å ta inn utanlandske studentar i det heile. Studentar og forskarar protesterer. «There can be no free exchange of ideas under these conditions. And without the free exchange of ideas, the university loses its purpose», skreiv professorar i ein kronikk i The Harvard Crimson.

Tendensen er deprimerande, men kampen er viktig. Eg finn tre ljospunkt, og her kjem det fyrste: Det finst energi i motstand. Når studentar, professorar og andre tilsette gjer sams sak, står det som regel noko viktig på spel, og alliansen av dei unge utsette og dei eldre etablerte er kraftfull. I møte med Trump-politikken vert det klassiske radikalt, og det demokratiske vert opposisjonelt. Derfor fann vi det òg betimeleg å illustrere den nemnde saka, og denne leiaren, med bilete frå den høgtidelege delen av akademia.

Forskerforum er interesserte i akademisk fridom. Allmennmedia har ikkje brukt å vere det, men no får trugsmåla mot akademia i USA sendetid i NRK og spalteplass i VG. Det svekkjer ikkje interessa at norske studentar og forskarar òg vert direkte eller indirekte råka. Men dekninga er mykje breiare og prinsipiell enn som så. VG-kommentator Shazia Majid skreiv i april om korleis kampen om det amerikanske demokratiet på mange måtar står ved eliteuniversiteta. Fri tenking ved uavhengige universitet er ein umisseleg verdi ikkje berre som teoretiske storleikar, men i ein pågåande, politisk strid. At fleire no får eit forhold til denne verdien, vil eg kalle eit andre ljospunkt.

Innovasjon som kan bidra til økonomisk vekst og internasjonal konkurransekraft har vore høgt på argumentlista når politikarar skal prioritere forsking. For forskingsmiljøa er det freistande, stundom nærast nødvendig, å kome den kortsynte nyttetenkinga i møte og gjere seg fjong for politikk og næringsliv. No er akademia under press og må i endå større grad rettferdiggjere eigen eksistens. Det er i verste fall eit tidsslukande pliktløp, og i beste fall ei skjerpande øving: Kva er dei erkjende grunnane våre til å halde på med det vi gjer, og korleis formidlar vi dei til samfunnet rundt? Eg finn eit tredje ljospunkt i at akademia no må hugse og uttale desse verdiane. Vi må tilbake til søylene.

Dette er den siste utgåva før sommaren. Det er òg det siste bladet i gamal drakt og etter gamal rytme. For å skjerpe oss sjølve, profilen og produktet, seinkar vi takta frå ti til seks nummer i året. I dette overgangsåret gjev vi ut åtte blad. Etter ein langspurt, som truleg vert halsbrekkande, skal vi vere der for dykk att utpå hausten. I mellomtida slår eg eit slag for nettsidene våre Forskerforum.no. Der kan de òg melde dykk på nyheitsbrevet vårt og etter kvart få oppdatering om utgivingsdato for bladet i ny drakt.

God sommar!

Hvis staten er teknologinøytral og nekter å plukke vinnere, kan Norge tape industrielle muligheter til land som våger å satse, sier innovasjonsforsker Håkon Endresen Normann.

Debatt: – Lesing er nøkkelen til all videre læring.

Trump vil fjerne negative framstillingar av amerikansk historie

Manzanar National Historical Site, eit museum i tilknyting til ein tidlegare interneringsleir der japansk-amerikanarar vart haldne i fangenskap under andre verdskrigen, vart denne veka utstyrt med plakatar som oppmodar besøkande til museet om å rapportere negative framstillingar av amerikansk historie. Det skriv nettavisa SFGate. Plakatane er sett opp på ordre frå USAs innanriksminister Doug Burgum, i samband med at Donald Trump i mars underteikna ein presidentordre med tittelen «Restoring truth and sanity to American history». Amerikanske historikarar protesterte mot ordren i ei fråsegn i slutten av mars. Burgum har instruert alle nasjonalparkar og nasjonale minnesmerke om å gjennomgå alt informasjonsmateriale publikum møter, og fjerne alle framstillingar av historia som ikkje fokuserer på det amerikanske folkets store framsteg og prestasjonar, eller på det vakre og storslåtte ved landskapet. Dennis Arguelles frå the National Parks Conservation Association i California seier til SFGate at «dersom denne administrasjonen får det som dei vil, er historia om Manzanar truleg noko av det dei gjerne vil fjerne». (Publisert av Forskerforum 17.06.2025)

Kansellering av medisinske forskingsprosjekt dømt ugyldig

Ein føderal dommar avgjorde måndag at National Institutes of Health (NIH) må gjenoppta finansieringa av hundrevis av forskingsprosjekt som har fått finansieringa stogga sidan januar, skriv fleire medium. Prosjekta vart kansellerte som følgje av at Trump-administrasjonen sendte ut ei liste med ord som forskingsprosjekt ikkje lenger kunne innehalde, mellom dei «mangfald», «kvinne» og «skeiv». Dommaren konkluderte med at NIH ikkje har gitt tilfredsstillande grunngjeving for kanselleringa av prosjekta, at styresmaktene ikkje har lagt fram nokon truverdig defininsjon av «DEI», og at det var openbert at tilbaketrekkinga av finansiering var eit uttrykk for diskriminering frå styresmaktene på grunnlag av rase, kjønn og legning. Avgjerda gjeld om lag 800 av meir enn 2400 avslutta forskingsprosjekt. Dei 800 var inkludert i to søksmål som ein koalisjon av fagforeiningar og 16 Demokrat-leidde statar tok ut mot Trump-administrasjonen i april. Det er venta at administrasjonen vil anke domen. (Publisert av Forskerforum 17.06.2025)

Uro etter utnemning av nye medlemmar til vaksinekomite

Dei nye medlemmane i komiteen som gjev råd til dei amerikanske styresmaktene om kva vaksiner amerikanarar skal få tilbod om, har relativt lite ekspertise på vaksiner, skriv Science. Førre veke sa helseminister Robert F. Kennedy Jr, opp alle dei 17 medisinske ekspertane i komiteen. To dagar seinare utnemnde han dei første åtte nye medlemmane. Science har gjennomgått dei vitskaplege publikasjonane til dei nye komitemedlemmane og konkludert med at dei har medverka på 78 prosent færre vaksinerelaterte artiklar enn den opphavlege komiteen. Fire av dei åtte har ikkje publisert om vaksiner i det heile. Den nye komiteen inkluderer personlege bekjente av Kennedy, og folk som har kritisert vaksiner og folkehelsepolitikk. Tidlegare komitemedlem Paul Offit, som arbeider med vaksiner ved Children’s Hospital of Philadelphia, seier til Science at den viktigaste effekten av endringane vil vere at dei medisinske fagmiljøa ikkje kjem til å lite på råda som kjem frå den nye komiteen. (Publisert av Forskerforum 16.06.2025)

NSFs rapport om ledelse er nå offentlig. – Ett av de viktigste funnene er forverrede økonomiske rammer, sier Lill Sverresdatter Larsen.

Sykepleierledere sliter med ubesatte stillinger, mangel på kvalifiserte vikarer og for små budsjetter. 

Fire måneder etter at Senterpartiet gikk ut av regjering, bryter Arbeiderparti-regjeringen med politikken til Ap/Sp-regjeringen.

Det forteller forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) til Aftenposten.

– Når det kommer til verdien av internasjonalt samarbeid i utdanningen, er vi nok uenige med Sp, slår statsråden fast.

Regjeringen lanserer tre tiltak for internasjonalt samarbeid:

1. Regjeringen foreslår å oppheve kravet om at studenter som kommer fra land utenfor EØS og Sveits skal betale studieavgift. Kravet er i dag at studieinstitusjonene må ta en avgift som er «minst kostnadsdekkende» for studenten. Forslaget begrunner regjeringen med at antallet nye studenter som kom til Norge fra utenfor EØS og Sveits falt med omtrent 80 prosent etter innføringen av studieavgiften i 2023. Forslaget krever en lovendring vedtatt i Stortinget. Derfor er det usikkert når og om det blir gjennomført.

2. Regjeringen fjerner kravet om gjennomføring av språkopplæring for utenlandske stipendiater og postdoktorer. De vil heller prioritere andre virkemidler for å sikre norsk fagspråk og forberede kandidatene på det norske arbeidslivet. Endringen trer i kraft umiddelbart.

3. Regjeringen senker kravet om penger på bok for utenlandske doktorgradsstudenter. I dag er det krav om at disse må ha 325.000 kroner på konto dersom de ikke kan dokumentere inntekt for perioden de søker opphold for. Dette kalles et underholdskrav. Fra nå av skal doktorgradskandidatene bare dokumentere at de har 80.000 kroner på konto. Endringen trer i kraft umiddelbart.

Ola Borten Moe kuttet bevilgningene til universiteter og høyskoler med 300 millioner kroner i påvente av at de skulle ta skolepenger. Ifølge Aftenposten blir ikke disse pengene gitt tilbake, og institusjonene kan fortsatt kreve studieavgift, men de får sette nivået selv.

• Les også:

Newslab, POL og TRY kan juble for norske vinnersjanser

Bil- og elektronikkprodusenten har søkt om patent på et faststoffbatteri som ifølge Xiaomi selv vil bli særdeles effektivt.

Det er enighet i budsjettforhandlingene mellom Ap, Sp og SV, ifølge flere medier.