Av Asle Olav Rønning

Publisert 21. mai 2026 kl. 12:18

Årets bevilgninger til forskning gjennom Forskningsrådet blir 657 millioner kroner lavere enn forutsatt i statsbudsjettet. Det viser en gjennomgang Forskerforum har gjort av revidert nasjonalbudsjett, som ble lagt fram i forrige uke.

Reduksjonen er størst for Kunnskapsdepartementet, men gjelder nesten samtlige departementer som gir penger til Forskningsrådets prosjekter.

Årsaken er i de fleste tilfeller at pengene er bevilget til prosjekter som enten er forsinket eller av andre grunner har reduserte utbetalinger i år. Forskningsrådet har fra i fjor gått fra å være nettobudsjettert til bruttobudsjettert.

Dette er regler for budsjettering som betyr at Forskningsrådet har færre muligheter til å overføre ubrukte midler fra ett år til et annet.

Venstre-leder Guri Melby er fungerende leder for Stortingets utdannings- og forskningskomite. Hun er sterkt kritisk til reduksjonene.

− Regjeringen kan godt kalle kuttene for tekniske justeringer, men resultatet er uansett det samme: pengene kommer ikke fram til forskerne i 2026, er hennes kommentar til Forskerforums tall.

13 departementer reduserer

Kunnskapsdepartementet reduserer bevilgningene gjennom Forskningsrådet med 213 millioner kroner, Nærings- og fiskeridepartementet med 125 millioner kroner og Energidepartementet med 95 millioner kroner (se faktaboks).

Dette er en typisk formulering fra revidert nasjonalbudsjett, som gis som forklaring på hvorfor bevilgningen til næringsrettet forskning reduseres:

«Forventede utbetalinger i 2026 anslås å være 62,9 mill kr lavere enn disponibel bevilgning».

I tillegg til de tre største er det også reduksjoner for ti andre departementer. Alle endringene går i samme retning. Det er ingen påplussinger som følge av at prosjekter trenger mer penger enn man trodde.

Omfanget av endringene er dessuten mye større enn i fjor.

Les også:

NHH-professor avviser kritikk mot Norgesgruppen-forskning

I 2025 var den samlede reduksjonen til Forskningsrådet i revidert nasjonalbudsjett på 115 millioner kroner (Forskerforums utregning). Dette året var det imidlertid også påplussinger på 48 millioner kroner, slik at netto reduksjon ble på 68 millioner kroner.

Advarer

Venstre setter reduksjonene i revidert nasjonalbudsjett i en større sammenheng. Partiet mener at Norge har et stort potensial som forskningsnasjon, men at utviklinga går feil vei.

− Jeg synes ikke regjeringen fører en ansvarlig forskningspolitikk i en tid der hele Europa ruster seg for å konkurrere på kunnskap og teknologi, skriver Melby i en epost til Forskerforum.

Ifølge statsbudsjettanalysen fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) la statsbudsjettet i utgangspunktet opp til en økning i offentlige bevilgninger til forskning og utvikling med 1,8 prosent.

Melby peker på at regjeringas nye anslag for lønns- og prisvekst i 2026 er høyere enn det som var beregnet i fjor.

Kombinasjonen av reduksjonene til Forskningsrådet og økt lønns- og prisvekst rammer FoU-bevilgningene.

− Den lille realveksten man skulle hatt fra 2025 til 2026 er borte, mener Melby.

Les også:

FoU-tall: Norge fortsatt på jumboplass i Norden

Hun lover at Venstre vil løfte saken i Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett, og å legge fram alternative forslag med styrkning av forskning.

− Vi mener også at forsinkelser i utbetalinger ikke skal bli en bakdør for reelle kutt i forskningsbudsjettet, advarer Venstre-lederen.

Ingen forskere mister penger

Forskningsrådet bekrefter i en epost Forskerforums tall for den samlede reduksjonen i bevilgning fra departementene. Reduksjonene skal være resultat av dialog mellom departementene og Forskningsrådet, og Forskningsrådet omtaler endringene som «tekniske justeringer».

Ingen forskere som har fått tilsagn om penger, vil miste dem. De aktuelle prosjektene skal gå som planlagt, men med utbetalinger neste år eller seinere.

Årsaken til forsinkelsene skal ikke være manglende kapasitet hos Forskningsrådet, men forsinket framdrift på de ulike prosjektene.

Må bevilges på nytt

Når regjeringa trekker pengene tilbake fra årets statsbudsjett, innebærer det at de må bevilges på nytt i neste års budsjett, eller seinere budsjetter.

− Alle bevilgninger må tildeles av Stortinget i et budsjettvedtak. Reduserte bevilgninger for 2026 må derfor bevilges i et senere budsjettvedtak når midlene kommer til utbetaling, opplyser Forskningsrådet i en epost.

Dette kan være i 2027, men kan også bli seinere.

Det betyr også at samlet bevilgning til Forskningsrådet blir lavere enn de 11,4 milliarder kroner som var lagt inn i regjeringas forslag til statsbudsjett for 2026.

Les også:

Vil gjøre Norden ledende på kvanteteknologi

I de fleste tilfellene gis det en såkalt tilsagnsfullmakt, noe som betyr at pengene som nå er hentet inn kan utbetales seinere, innenfor en ny bevilgning fra Stortinget.

Sparer inn på EU-kontingent

Uavhengig av reduksjonen i bevilgninger til forskningsprosjekter plusser regjeringa i revidert nasjonalbudsjett på med 17 millioner kroner til drift av Forskningsrådet (driftsmidler og prosjektmidler til forskning er adskilte poster).

Det er også økte bevilgninger til blant annet Havforskningsinstituttet og Polarinstituttet.

Samtidig sparer regjeringa 86 millioner kroner på redusert innbetaling av kontingent i 2026 til Horisont Europa, som er EUs rammeprogram for forskning og innovasjon.

Har ikke oversikt

Kunnskapsdepartementet skriver i en epost til Forskerforum at departementet ikke har oversikt over endringer i de andre departementenes bevilgninger til Forskningsrådet.

Når det gjelder reduksjonen i departementets egne bevilgninger heter det at årsaken er at Forskningsrådet selv anslår lavere utbetalinger i år.

Forskningsrådet andel av statsbudsjettets samlede utgifter til forskning og utviklinger er på rundt 20 prosent. De samlede bevilgningene til Forskningsrådet har falt siden 2018.

Les også:

Laveste tall for nye doktorgrader på 13 år