Uncategorized

FoU-statistikken kan belyse den tematiske innretningen av norsk FoU.

Hebe Gunnes og Kaja Wendt, seniorrådgivere i Statistisk sentralbyrå

Regjeringens langtidsplaner for forskning og høyere utdanning inneholder flere styringssignaler for norsk FoU-innsats. Hovedrasjonalet er å møte samfunnsutfordringer med forskningsbasert kunnskap.

I den andre langtidsplanen er FNs bærekraftsmål, samt digitalisering og samfunnssikkerhet, trukket sterkere frem.¹

Tematiske prioriteringer i FoU-statistikken

Norsk FoU-statistikk har gjennom mange tiår hatt en nasjonal del, der ulike politiske prioriteringer har vært kartlagt. Fagmiljøene får i FoU-undersøkelsen spørsmål om hvor mye av deres FoU-innsats som har vært rettet mot ulike tema. Det kan være krevende for respondentene å kategorisere FoU-aktiviteten på denne måten, og aktiviteten kan være relevant for flere områder.

SSB gjennomfører årlige undersøkelser for næringsliv og instituttsektor og annethvert år for universitets- og høgskolesektoren, slik at totaltall finnes for annethvert år, med 2023 som nyeste tall. Hvor lange tidsserier som finnes for hvert enkelt område, varierer med endringer i prioriteringene.

Siden 2015 har tema- og teknologiområdene vært knyttet opp mot Langtidsplanene for forskning og høyere utdanning, slik de fremkommer her. Samfunnssikkerhet, bærekraftig fôr og inkludering av barn og unge, er samfunnsoppdrag som ikke kartlegges per i dag. Se nærmere om tematiske prioriteringer i FoU-statistikken hos SSB, tabell 13711 og i nyhetsartikkel om 2023-tallene. For næringslivet kartlegges ikke FoU innenfor utvikling, utdanning, reiseliv, eller velferd. I denne artikkelen inngår FoU i næringslivet for foretak ned til 5 sysselsatte.

Hvilke FoU-områder er størst?

FoU-statistikken dekker både tema- og teknologiområder. De fire teknologiområdene er generiske og overlapper både med hverandre og med temaområdene. Aller mest FoU ble utført innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi med nærmere 31 milliarder kroner i 2023. Her står næringslivet for mesteparten av FoU-aktiviteten (85 prosent).

Det nest største teknologiområdet i 2023 var bioteknologi med nær 7 milliarder kroner i driftsutgifter til FoU, mens det ble brukt 3,4 milliarder kroner på nye materialer, og 0,9 milliarder kroner på nanoteknologi.

Temaområdene er definert slik at de i utgangspunktet ikke skal være overlappende. FoU innenfor helse og omsorg er det største området med 15,6 milliarder kroner, fulgt av energi med 13,4 milliarder kroner i 2023. Dernest følger miljø (6,2 milliarder kroner), klima (5,4 milliarder kroner) og havbruk (4 milliarder kroner).

Hvilke FoU-områder vokser mest?

FoU-områdenes størrelse varierer som vist over, og det gjør også hvilke forskningsutførende sektorer som står for FoU-innsatsen innen de ulike områdene.

Langtidsplanen legger opp til vekst i norsk FoU opp mot 3 prosent av BNP, fra dagens 1,85 prosent. Det er samtidig et søkelys på enkelte områder, og det er derfor naturlig å holde veksten her opp mot veksten i totale driftsutgifter til FoU.

Årlig gjennomsnittlig realvekst i driftsutgifter til FoU i perioden 2019–2023 var 0,9 prosent. Da er foretak ned til 5 ansatte inkludert. I figur 2 inngår 14 temaområder og 4 teknologiområder. For flere av temaområdene var den årlige realveksten langt sterkere enn for total FoU.

FoU innenfor miljø og klima, samt maritim og havbruk, hadde en gjennomsnittlig årlig realvekst på mellom 3,5 og 5,7 prosent. For klimaforskning ser vi at det er spesielt stor vekst innenfor CO₂-håndtering, mens det innenfor miljø er størst vekst i miljøteknologi, samt sirkulær økonomi. Også innenfor helse og omsorg, samt så vidt for offentlig sektor for øvrig, var veksten sterkere enn for total FoU.

For teknologiområdene var det særlig innenfor IKT sterk vekst, men også for bioteknologi og nye materialer var veksten langt sterkere enn total vekst. Nanoteknologi har hatt en negativ utvikling med en årlig gjennomsnittlig realnedgang i FoU-utgiftene på over 3 prosent.

Også for marin FoU, FoU innenfor fiskeri, samt landbruk, reiseliv og velferd var det klar realnedgang i driftsutgiftene i perioden 2019–2023.

For energi, utviklingsforskning og utdanningsforskning var det realvekst, men på et lavere nivå enn for veksten i totale driftsutgifter til FoU. Det er med andre ord ingen klar veksttrend for alle tema- og teknologiområdene som entydig reflekterer langtidsplanenes prioriteringer. Se nærmere om utviklingen for de enkelte forskningsutførende sektorene hos SSB eller i Indikatorrapporten.²

Blir norsk FoU grønnere?

FoU-statistikkens temaområder viser at forskningsmiljøene prioriterer FoU innenfor såkalte grønne tema. Mens det for totale driftsutgifter til FoU var en årlig realvekst på 0,9 prosent, ser vi at det innenfor energi, klima og miljø var langt sterkere vekst. FoU rettet mot underområdet klima og klimatilpasninger er et unntak, med en liten realnedgang.

FoU innenfor fornybar energi og energieffektivisering har hatt jevn sterk vekst i perioden og står for nærmere 5 milliarder kroner i 2023, mens FoU innenfor fornybar energi nå utgjør 3,7 milliarder kroner. Aller sterkest prosentvis vekst var det for FoU knyttet til CO₂-håndtering.

I gjennomsnitt har FoU-aktiviteten innen petroleum hatt en årlig realnedgang på rundt 7 prosent årlig i perioden 2019–2023 (se figur 3). Nedgangen var større fra 2019 til 2021 enn fra 2021 til 2023. Petroleum er fortsatt det største enkeltfeltet innen temaområdene energi, miljø og klima i 2023, men det har skjedd en klar dreining i FoU-innsatsen bort fra «svart» energi og over mot grønnere forskningsområder.

Foto: piola6661

Artikler om systemgjennomgangen og forskningsmeldingen