Skip to content

15-20 nye må gå i Norce

Nyheter | Nedbemanning

15-20 nye må gå i Norce

Kommer på toppen av 63 som allerede har tatt sluttpakke.

Norce nedbemanner, og ytterligere 15-20 ansatte må gå i løpet av året. Foto: Norce

Publisert 17. mars 2026 kl. 10:54

Forskningskonsernet Norce er inne i en omfattende nedbemanning som vil ende med at 1 av 10 ansatte blir borte. Bakgrunnen er at konsernet siden 2022 har sett at kostnadene har økt raskere enn inntektene.

Norce er Norges nest største forskningskonsern, og hadde før prosessen startet mer enn 800 ansatte fordelt på ti ulike steder i landet.

Norce

  • Nest største forskningsinstitutt i Norge etter Sintef.
  • Omsetning på 1,2 milliarder kroner i 2024.
  • Etablert i 2017-2018 gjennom fusjon av forskningsmiljøer i Tromsø, Bergen, Stavanger og Agder og har seinere vokst ytterligere.

Sist uke ble det varslet om at 10-15 ansatte i administrative stillinger blir regnet som overtallige. Norce opplyser til Forskerforum at disse vil få tilbud om en sluttavtale.

63 tok sluttpakke i desember

I november 2025 fikk alle ansatte tilbud om frivillig sluttpakke. Resultatet ble at 63 ansatte sa ja til dette og gikk av med vilkårene som ble tilbudt.

Konsernet hadde imidlertid som mål å redusere bemanningen med 80 ansatte. Den nye runden med nedbemanning som nå skal i gang kommer som følge av dette målet.

I runden med sluttpakker, som ble avsluttet rundt nyttår, var det ansatte på tvers av alle avdelinger som takket ja.

36 av de som tok sluttpakke var forskere, mens 26 hadde andre typer stillinger. Prosessen gikk svært raskt. Noen kom ikke tilbake på jobb etter nyttår.

Drøftet med fagorganisasjonene

− Vi må sikre at Norce forblir et faglig sterkt og veldrevet forskningsinstitutt med evnen til å levere forskning av høy kvalitet som tas i bruk. Endringene vi gjør handler om å videreutvikle strukturer og arbeidsmåter slik at vi står stødigere, samarbeider bedre og har større strategisk handlingsrom framover, skriver konsernsjef Camilla Stoltenberg i en epost til Forskerforum.

Norce opplyser at planene for nedbemanning er drøftet grundig med fagorganisasjonene. Det skal blant annet tas hensyn til at ansatte i alderen 59-62 kan miste retten til AFP.

Stoltenberg skriver i eposten at den administrative kompetansen i Norce er svært viktig. Nedbemanningen skal ifølge henne gjøres med respekt for arbeidet alle ansatte gjør hver dag.

− En slik beskjed skaper usikkerhet og er krevende, særlig for de som blir berørt. Jeg er opptatt av å ivareta alle ansatte i denne situasjonen. Vi må sikre en ryddig prosess med åpenhet, god informasjon og reell dialog, understreker hun.

I siste tilgjengelige årsregnskap, for 2024, gikk konsernet med 11,5 millioner kroner i underskudd på drift etter en omsetning på 1,2 milliarder. Konsernet har imidlertid mye penger på bok og lite gjeld, slik at årsregnskapet viste et overskudd når finansinntekter er tatt med. Også i 2023 gikk Norce med underskudd på drift.

Jevnt fordelt geografisk

Norce har hovedkontor i Bergen, men ansatte i store deler av landet. Etter at frivillige sluttpakker var innvilget før nyttår, var nedbemanningen ifølge konsernet jevnt fordelt geografisk.

De ti avdelingene omfatter i tillegg til Bergen blant annet kontorer i Tromsø, Stavanger, Kristiansand, Grimstad og Oslo.

Forskerforum er ikke kjent med den geografiske fordelingen av antall overtallige i siste del av nedbemanningen.

Samtidig med nedbemanningen oppretter Norce et nytt senter for forsvar, sikkerhet og beredskap. Etter det Forskerforum forstår er dette for å posisjonere seg i forhold til et forventet større marked for denne typen forskning i åra som kommer.

Holbergprisen 2026 er tildelt australsk historieprofessor

Oxford-professor Lyndal Roper

Holbergprisen 2026 tildeles australske Lyndal Roper for hennes originale forskning innen tidlig moderne europeisk historie. Danske Majse Lind er tildelt Nils Klim-prisen for yngre lovende forskere i Norden. Begge prisene ble kunngjort  i Bergen nå i formiddag. 

Tar over Nettavisen

Alexandra Beverfjord blir ny ansvarlig redaktør og daglig leder. Frode Hansen blir sjefredaktør og nestkommanderende.

Har vi politikere som ikke forstår kulturskolen?


<!—->

Foto: Serine Drejer/Oslo kulturskole

Meninger

Har vi politikere som ikke forstår kulturskolen?

Vår oppfordring: Kom og se hva vi holder på med.

Mandag 25. februar tikket det inn tilbud om sluttpakke til lærerne i Oslo kulturskole. 10,3 millioner skal kuttes. Dagen etter kunne vi lese i nyhetene at Oslo kommune gikk med milliardoverskudd forrige år. Hva skjer?

Byrådet lovet i 2024 og 2025 at de skulle skjerme barn og ungdom fra kuttene som Oslo kommune måtte gjennomføre. Dette ble også gjentatt av kulturbyråden i mars i år. Det er derfor totalt uforståelig at de gjør dette nå.

Har vi politikere i Oslo som ikke skjønner kulturskolens betydning i samfunnet? Da er vår oppfordring: Kom og se hva vi holder på med! Kom og forstå hva som må til av kompetanse, erfaring og tid for å få til det vi får til! Håper noen av dere var i Oslo Konserthus fredag kveld! Da spilte ca. 600 barn og ungdom stryke -og blåseinstrumenter i fire orkestre. Det kokte både på scenen og i salen! Så rørende vakkert, så mye glede og energi!

Håper også noen var i Rådhuset, på Victoria Jazz scene, i Jakob kirke, på Voldsløkka scene, på Schous Kulturstasjon + mange, mange flere steder, tidligere i år daelever i Oslo kulturskole fremførte eller stilte ut.

I Oslo kulturskole får barn og unge med svært ulike forutsetninger og bakgrunner uttrykke og utfolde seg kunstnerisk, gjennom instrumentopplæring, samspill, kor, dans, teater, billedkunst og gaming! Her bygges sterke fellesskap hvor det er plass til alle, uansett ferdighetsnivå og bakgrunn. Det burde være innlysende at dette er forebyggende mot utenforskap, kriminalitet og skjermavhengighet.

Barn som er involvert i kunstneriske aktiviteter, oppnår høyere akademiske resultater og bedre problemløsningsevner, i tillegg til at barns emosjonelle utvikling fremmes og at de blir mer rustet for livets utfordringer. Så stort er det vi holder på med! Det mest fantastiske med kulturskolen er at tilbudet har vært tilgjengelig for barn fra alle lag i samfunnet!

I årene før 2024 var Oslo kulturskole i vekst, det ble opprettet nye tilbud, og kulturskolen nådde ut til langt flere elever og elevgrupper enn tidligere, gjennom samarbeid med skoler, barnehager og ungdomsklubber. I 2026 er det altså ikke bare bråstopp, men full revers. I tillegg til full ansettelsesstopp, er forslaget nå å nedskalere til 2021-nivå og «nedjustere ambisjonsnivået for kulturskolen» (fra Effektivitetsprogrammet). Det innebærer å kvitte seg med 3500 elevplasser. I praksis går vi nå i en retning av et mer privatisert kulturtilbud for barn og unge i Oslo, slik det var i Norge før de kommunale musikkskolene oppsto på 70-tallet.

Før det var det meste av kvalitativ instrumentopplæring privat og bare tilgjengelig for den øvre middelklassen. Det kan vi enkelt få til på nytt. Vi har mange høyt kvalifiserte og dyktige utøvere og pedagoger i byen, men det vil bli et tilbud for de pengesterke familiene og det vil være et stort tilbakefall, også for musikkpedagogenes arbeidsforhold og rettigheter, som det har tatt mange tiår å få på plass.

Allerede nå er mange musikkmiljø i Oslo delvis privatisert og har en kontingent som er for høy for familier med lav inntekt. Dette gjelder blant annet en del av strykeorkestrene og korpsene (KKO) i byen. De fleste av disse miljøene (som finnes i mange bydeler i Oslo) har noen kulturskolelærere knyttet til seg, men må supplere med private lærere, som gjør at kontingenten går opp.

Det virker som politikerne de siste årene har tenkt at kulturskolen skal ta inn mange flere elever uten å bevilge mer penger. Det betyr i praksis undervisning i grupper, som igjen betyr mindre tid til fordypning for den enkelte elev. Det går ikke an å gå i dybden hvis dette blir standarden. Hvis politikerne mener at institusjoner som Barrat Dues musikkinstitutt skal stå for fordypningen og talentutviklingen, blir det bare barn av foreldre med sterk økonomi som får muligheten til dette. Det er uendelig trist og også et hån mot kulturskolelærernes høye kompetanse.

Vi håper mange vil støtte oss i denne kampen og at vi sammen klarer å få politikerne til å skjønne at å satse på kulturskolen er en av de beste investeringene de kan gjøre for fremtiden.

• Kommentarer og kronikker reflekterer skribentens meninger.

Innlegget Har vi politikere som ikke forstår kulturskolen? dukket først opp på Kontekst.

Tilbake til toppen